onsdag 18. mars 2009

Info-/reklamefilm om skolen vår

Vi fikk i oppgave å lage en reklamefilm/infofilm om Sandvika VGS. Vi fikk mange punkter som vi skulle ha med i filmen. Den skulle i hovedsak informere elever som skulle begynne på skolen, men det var et pluss hvis den også appellerte til nye velgere. Jeg kom på gruppe med Pernille, Kristiane, Vetle og Priya. Vi hadde flere ideer, men bestemte til slutt at vi skulle ha en ganske straight forward informasjonsfilm hvor vi presenterte hva skolen vår hadde å by på og viste hvordan den så ut. Vi ville gi et innblikk i hvordan ting foregikk på skolen. Ingen på gruppa hadde videokamera, men Priya kunne bistå med et digitalkamera. Dette begrenset kvaliteten og stabiliteten noe, men med dette tatt i betraktning gikk filmingen bra. Vi filmet over tre dager og gjorde mye på sparket. Det er både fordeler og ulemper ved å ta ting på sparket. Det man filmer virker ikke kunstig, man oppfører seg naturlig. På den andre siden får man mange ideer når man er ferdige med å filme. Jeg kom på mange til vi kunne ha gjort annerledes i ettertid. Vi kunne ha brukt mer spennende kameravinkler, brukt flere virkemidler fra reklame osv., men vi var nødt til å tenke på tiden. Man kan rett å slett ikke få med alle de gode ideene man har når man har to uker på å lage en film. 

 

Jeg sa til gruppa at jeg kunne filme i og med at jeg har en venn som har en god del kunnskap på dette området. Jeg skulle bo hos han i helgen før uka vi skulle fremføre, og vi skulle da bruke mye tid på å redigere filmen. På fredagen før helgen viste det seg at kameraet ikke var tatt med på skolen, men lå hjemme hos et av gruppemedlemmene. Dette løste vi fint, og på fredag kveld hadde jeg alle filene på dataen. Da kunne vi endelig sette i gang med redigeringen. Dette gikk uten problemer. Vi brukte et program som heter Apple FinalCut Pro (Mac er kjent for å være best når det kommer til redigering av filmer og bilder). Dette er mye brukt i profesjonell filmredigering. Vi kom et godt stykke på filmen, og vi regnet med at vi ville ha et ferdig produkt på søndag ettermiddag. Slik endte det ikke. Final Cut klarte ikke lenger å spille av filtypen. Lyden fungerte fortsatt, men skjermen var sort. Vi pratet også med en lærer fra Nesbru som har dette som yrke, men heller ikke han kunne hjelpe oss å løse problemet. Vi bestemte oss for å fjerne alt og starte på scratch, men programmet fungerte fortsatt ikke. Det ville heller ikke godta filformatet vi brukte, og hver snutt tok minst et kvarter å rende (rende vil si at man legger den inn i programmet slik at den kan redigeres. Man må gjøre dette på alle gode redigeringsprogrammer, men da skal gå mye fortere. FinalCut måtte også rende filen på nytt hver gang man gjorde en liten endring, som f.eks. å endre på farten. Man kan tenke seg hva som skjer hvis man er usikker og hvor fort man vil at et klipp skal gå og gjerne vil teste noen forskjellige hastigheter. Vi måtte vente et kvarter hver gang!)

 

Gode redigeringsprogrammer koster fra 10 000 til 15 000 kroner. Jeg har ikke penger til å laste ned et program til denne prisen. Jeg prøvde derfor å redigere med et program som er standard på alle Windows-maskiner. Programmet, Windows MovieMaker, er lett å bruke, men har mange begrensninger. WMM sluttet å fungere hver gang man satt en video til å gå i fortfilm. Dette skjedde ikke bare på skoledataen, men også hjemme på en annen data som er mye bedre enn den som brukes på skolen.

 

Vi fant til slutt en løsning. Vi fikk hjelp av en gutt fra medielinja på Sandvika. Han hadde et annet program, Adobe PremierePro. Dette er tilsvarende FinalCut, men fungerte mye bedre. Når vi hadde tilgang til dette programmet gikk alt helt uten problemer. Vi brukte fire timer på redigere filmen så godt vi kunne. Ingen på gruppa hadde kjennskap til programmet fra før, men med prøving og feiling og litt hjelp fra media gikk det bra. Vi ble til slutt ferdige med redigeringen klokka åtte på tirsdag. Vi fikk ikke sett gjennom filmen før vi publiserte den, så vi var veldig spendte på om fungerte slik vi håpet. Alt stemte bra hvis man ser bort i fra at vi gjerne skulle hatt musikk mellom klippene.

 

Nå har jeg fokusert mye på prosessen, og dette har vært en vanskelig og krevende prosess. Selve produktet er jeg fornøyd med. Jeg ser at andre grupper har hatt lignende problemer som oss, noe som viser at det ikke bare var gruppen jeg var på som synes dette var en vanskelig oppgave. Det er viktig å få sagt at denne oppgaven også var veldig morsom og annerledes. Dette er noe jeg aldri har gjort på skolen før, og jeg synes prosjektet var spennende å jobbe med.  En gang må være den første, og man kan ikke regne med at alt går slik man ønsker første gang man prøver noe nytt. Nå har vi lært mye til neste gang vi skal ha et lignende prosjekt. En av de viktigste tingene jeg har lært er at man ikke skal undervurdere redigeringen. Den er krevende og krever en god del kunnskap på området. En venn av meg skulle lage en kortfilm som skulle vises på Budstikka Tv. Dette tok han tre uker. Dette viser hvor omfattende redigering kan være. Jeg har også lært at man noen ganger er nødt til å begrense seg og sette lista litt lavere enn det man egentlig har lyst til hvis man skal komme i mål til tidsfristen.

 

Nivået på de andre filmene i klassen var veldig variert. Det er lett å se hvilke grupper som har medlemmer som har redigert før. En av filmene utklasserte alle de andre. Jeg tar av meg hatten for gruppe 6, filmen deres var den desidert beste. Den fikk de andre filmene til å se ut som søppel, selv om de andre filmene kanskje hjalp til å dra den litt opp også. Filmen var imponerende godt redigert og hadde mange kule effekter. Kvaliteten var også god, informasjonen var relevant og sammenhengende, det var en rød trå gjennom hele filmen, den appellerte til elever som skal begynne her. Modellen var også veldig imponerende, trist at de ikke brukte fraps til å få den med. 

mandag 2. mars 2009

Reklame

Hva er reklame?

Reklame er betegnelsen på når man får fram et budskap og forteller potensielle kunder om et produkt via massemediene.

Hva kjennetegner reklame?

Reklame forteller folk om produktet på en positiv måte. Reklamen forteller bare om de positive fordelene og egenskapene til et produkt. Det er vanlig at det blir gjort sammenligninger med lignende produkter der man får frem det som er bedre med produktet man promoterer. Reklamer har ofte et slags slagord som får folk til å huske produktet og bygger opp merkenavnet (”NetCom, ærlig talt”, ”Tele2, the company that brings you small bills” og lignende). Reklamer drar også fram alt det positive, og spesielt det som engasjerer de potensielle kundene (et eksempel på dette kan være at strømleverandører drar frem at strømmen kun er fra fornybare energikilder). Alt dette bidrar til salg.

Hvor møter vi reklame?

Vi møter reklame over alt i verdagen vår. På tv, på kino, på DVDer, på internett, på gata (bussholdeplasser, på vegger, togstasjoner og andre steder der det er mye mennesker), i blader og i aviser. Reklamen tilpasses de menneskene som er på stedene. Det vil være annen reklame på en internettside for hovedsakelig ungdom i forhold til hjemmesiden til KK.

Hva gjør at vi påvirkes av reklame?

Som jeg allerede har nevnt er det reklame overalt. Selv om vi kanskje ikke legger merke til alt like godt, så blir vi påvirket av den. Reklamen er også laget slik at den appellerer til oss. Noen typer reklame påvirker oss ungdom mer enn andre. Det er også vanlig å bruke kjendiser i reklamer, og hvis man ser opp til disse og gjerne vil være som de påvirkes man av dette.

Hvilke reklamer fungerer? Hvorfor?

For meg fungerer reklame som spiller på at den er ærlig, at produktet fungerer bra uten at reklamen overdriver, reklamen må være troverdig og den må ikke bruke de typiske knepene for å lure kunder til å kjøpe produktet (kjendiser, ting som er for godt til å være sant). Jeg liker også reklamer som er nytenkende og ikke følger det typiske mønstereFett, reklamer som bryter med det vanelige. Dette er noe som kanskje ikke fungerer like bra for alle. Andre påvirkes kanskje lett av at kjendiser og idolene deres bruker et produkt og vil derfor ha dette produktet selv... Jeg synes også reklamer som spiller på humor fungerer bra. Bruk av musikk som apellerer til oss er også noe som gjør at vi liker reklamer bedre.

Hvilke reklamer fungerer ikke? Hvorfor?

Reklamer som kommer med fakta som vi ikke stoler på fungerer ikke. Når vi vet at det som blir fortalt om produktet ikke stemmer mister vi tilliten til produktet. Overdrivelser gjør at vi ikke lenger tror på produktet. I tillegg fungerer ikke reklamer som er for straigthe. Det burde være noe som skiller den ut fra andre, noe spennende. Helt vanlige reklamer med kjedelig skrift, dårlig slagord og lignende fungerer ikke. Dubbede reklamer er lite overbevisende. De som promoterer produktet har ikke engang tatt seg råd til å lage en reklame på vårt språk... (Cillit Bang).

Nevn/vis eksempler på 2-3 reklamer (filmer, annonser, etc) som dere mener er gode og som selger. Forklar kort hva som gjør disse reklamene gode. (Dersom dere ikke klarer å bli enige i gruppa er det greit at dere kommer med forskjellige svar. Det er ofte jenter og gutter reagerer ulikt på den samme reklamen...)


http://www.youtube.com/watch?v=rWcI8q1cPoM&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=OYGwiaLYxmQ

http://www.youtube.com/watch?v=pQ80sWlmB4c