Vi fikk i oppgave å analysere et dikt av Lars Saabye Christensen i forrige uke, her er resultatet:

Analyse av "Brasil - Norge"

I denne norsktimen har vi fått i oppgave å skrive om et dikt. Vi har blitt delt inn i grupper, og hver person i gruppa skal publisere resultatet på sin blogg. Jeg har vært så heldig å komme på gruppe med Pernille, Markus og Christine. Diktet vi skal snakke om heter ”Brasil – Norge” og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Diktet er fra diktsamlingen ”Fra pasninger” fra 1998.
Diktet er skrevet i sammenheng med fotballkampen mellom Norge og Brasil. Denne kampen var et stort øyeblikk i norsk fotball, i og med at vi vant. Christensen har nok brukt dette diktet til å sammenligne de to landene, og finne forskjeller og likheter. I våre øyne blir temaet nettopp dette, forskjeller og likheter mellom to land.

Dette diktet har en form for mønster. Forfatteren innleder med å sammenligne Norge og Brasil på noen områder, så bygger han det opp idet han beskriver hendelsene som skjer når Norge vinner. Dette diktet inneholder strofer, som simpelthen gjør det mer oversiktlig. Hver av disse strofene varierer i lengde. Dette diktet har ingen rim, men har definitivt en rytme som går gjennom hele diktet. Rytmen vises ved at diktet inneholder mye gjentagelser, og han forteller om Norge og Brasil annen hver verslinje. Christensen har brukt veldig korte setninger, men han har et veldig variert ordforråd.

Setningene i dette diktet er ufullstendige og korte. Det ligner absolutt ikke på prosa, men har mer den frie oppbygningen som vi kjenner fra flere dikt. Kontraster og motsetninger går igjen gjennom hele diktet, noe som er helt nødvendig for å få frem forskjeller mellom Brasil og Norge. Et eksempel på dette er, ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. Sammenligninger er jo også en form for metafor, derfor er det mange metaforer i diktet. Det første verset består bare av kontraster, motsetninger og metaforer, forskjeller mellom Norge og Brasil. Sammenligningene i diktet prøver å vise hvor lite eksotisk Norge er i forhold til Brasil. Hvor overlegende Brasil er. Men mot slutten av diktet for man vite at det umulige skjedde, lille Norge vant.

I de siste setningsfragmentene snus alt opp ned; ”nå er det nordlys i Sør-Amerika og det snør på Copacabana i Stryn gror palmene inn i månen og det regner kaffe resten av natta”. Den siste strofen er veldig interessant, ”og karnevalet r med pæler”. Hele diktet er laget som en slags hyllest til Norge etter fotballkampen vi vant mot Brasil, og her ser man det tydelig. Pæler er de karakteristiske gummistøvlene som Norges daværende landslagstrener, Egil ”Drillo” Olsen så ofte brukte. I de siste strofene er som sagt alt snudd på hodet, og at karnevalet går i ”Drillo” sine gummistøvler er et godt eksempel på dette.

Det er språklige bilder i teksten, Brasil blir sammenlignet med karneval mens Norge blir sammenlignet med granskogen. Dette kan være ett bilde på at Brasil spiller morsom fotball mens Norge spiller kjedelig fotball. I slutten av diktet bytter rollene, dette er når Norge vinner.
Diktets dreier seg om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1997. Norge vant 4-2 og det var en stor overraskelse at vi kunne slå fotballnasjonen Brasil. Diktet handler om hvordan lille Norge mirakuløst klarte å slå Brasil. Temaet kan være hvordan man kan klare hva som helst hvis man har troen og jobber hardt. Når man er klar over hva diktet handler om blir det også litt nasjonalistisk og det bringer frem en fellesfølelse i oss nordmenn.