Dikt

Vi fikk i oppgave å legge ut et eller flere dikt på bloggen vår. Det tok litt tid å finne noen jeg likte, men jeg fant noen til slutt.

Det første diktet er skrevet av Kahlil Gibran. Jeg kom over dette diktet i en i en diktsamling, "Profeten", på loftet hjemme. Dette var for rundt to år siden, da jeg hadde en oppgave på skolen hvor vi skulle presentere et dikt. Jeg likte diktet veldig godt, og kom på det nå i og med at vi hadde en lignende oppgave.

"DA SA EN KVINNE, SNAKK TIL OSS OM GLEDE OG SORG
Og han svarte;
Din glede er din sorg uten maske.
Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med tårer.
Og hvordan kunne det være annerledes ?
Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå.
Er ikke det beger som bærer din vin det samme beger som ble brent i pottemakerens oven ?
Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver ?
Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede.
Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som har gitt deg lykke.
Noen av dere sier. «gleden er større enn sorgen» og andre sier «sorgen er størst».
Men jeg sier at de er uatskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter alene ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.
Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede.
Bare når du er tom, er du i ro og balanse.
Når skattmesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv, vil din glede eller din sorg heve eller senke seg."

Jeg føler at meningen og budskapet i diktet kommer ganske klart frem selvom det er en del billedbruk. Diktet prøver å vise at sorg og glede kommer hånd i hånd. Hvis du skal kunne føle glede må du ha opplevd sorg og motsatt. Det er kun det som har gitt deg sorg som kan få deg til å være lykkelig. Det er også kun det som har gitt deg glede som kan gi deg sorg.


Det andre diktet fant jeg nå da jeg leste noen dikt på nettet. Det er skrevet av Arnulf Øverland, som er kjent som både lyriker, forfatter og forkjemper av riksmålet.

"En hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage."

Jeg har ikke lest mye om eller av Øverland, men dette diktet likte jeg godt. Budskapet kan være at man må kommer over ting, man må leve livet, og man kan ikke bruke det på å sørge. Det hele kan kokes ned til at man skal leve i nuet og glede andre. "Carpe diem"...