Film - Vinterland (2007)

Vinterland er en annerledes film, regissert av Hisham Zaman. Det er vinterstid i Nord-Norge, og vi blir introdusert til kurderen Renas (Raouf Saraj fra Heimdal). Han venter på sin nye hustru, Fermesk (Shler Rahnoma, student ved UIO). Han har blitt introdusert til kona av foreldrene, og tror han har funnet drømmejenta. De har kontaktet hverandre via telefon i en periode på ett år, og Renas forelsker seg i den Fermesk han ser på bildene han har fått tilsendt.

Når Fermesk ankommer flyplassen etter en lang reise helt fra Nord-Irak blir Renas tydelig skuffet, hun ligner ikke på den Fermesk han har forelsket seg i. Fermesk finner etter hvert ut at Renas heller ikke er den rike drømmemannen hun hadde håpet å treffe. Både Renas og Fermesk angrer, men nå er det ingen vei tilbake. Nå har de bare hverandre, og må gjøre det beste ut av situasjonen.

Tittelen ”Vinterland” passer veldig godt til denne handlingen. Menneskene Fermesk møter i det nye landet prøver ikke å kommunisere, de er kalde. I tillegg foregår hele filmen i en gjennomført vintersetting, og forholdet mellom hovedpersonene er ikke akkurat varmt.  

Denne filmen tar for seg mange viktige tema og gir oss et ekte bilde av hverdagen til Renas og Fermesk. Selv om filmen tar for seg viktige problemstillinger bruker den også humor som et viktig virkemiddel. Man kan få følelsen av at filmen prøver å være både en komedie og et drama på samme tidspunkt, noe som er vanskelig å få til å fungere hundre prosent, også i denne filmen. Det er verken et drama eller en komedie, selv om den hele veien har disse seriøse temaene som en undertone. I løpet av sine 52 minutter, klarer ikke filmen å få disse frem, noe som gjør at filmen ikke gjør inntrykk på meg. At filmen er annerledes og kanskje litt rar trekker ikke ned for min del, men selv om den er annerledes virker den ikke nytenkende og eksentrisk for min del. Alt foregår i kronologisk rekkefølge, filmingen er straight og vi møter ikke på noen store overraskelser.

Til slutt må jeg legge til at skuespillerprestasjonene er imponerende hvis man tar i betraktning at begge hovedrolleinnehaverne debuterte som skuespillere i denne filmen.

Hvis jeg skulle ha gitt et terningkast hadde det ha blitt en treer. 

Info-/reklamefilm om skolen vår

Vi fikk i oppgave å lage en reklamefilm/infofilm om Sandvika VGS. Vi fikk mange punkter som vi skulle ha med i filmen. Den skulle i hovedsak informere elever som skulle begynne på skolen, men det var et pluss hvis den også appellerte til nye velgere. Jeg kom på gruppe med Pernille, Kristiane, Vetle og Priya. Vi hadde flere ideer, men bestemte til slutt at vi skulle ha en ganske straight forward informasjonsfilm hvor vi presenterte hva skolen vår hadde å by på og viste hvordan den så ut. Vi ville gi et innblikk i hvordan ting foregikk på skolen. Ingen på gruppa hadde videokamera, men Priya kunne bistå med et digitalkamera. Dette begrenset kvaliteten og stabiliteten noe, men med dette tatt i betraktning gikk filmingen bra. Vi filmet over tre dager og gjorde mye på sparket. Det er både fordeler og ulemper ved å ta ting på sparket. Det man filmer virker ikke kunstig, man oppfører seg naturlig. På den andre siden får man mange ideer når man er ferdige med å filme. Jeg kom på mange til vi kunne ha gjort annerledes i ettertid. Vi kunne ha brukt mer spennende kameravinkler, brukt flere virkemidler fra reklame osv., men vi var nødt til å tenke på tiden. Man kan rett å slett ikke få med alle de gode ideene man har når man har to uker på å lage en film. 

 

Jeg sa til gruppa at jeg kunne filme i og med at jeg har en venn som har en god del kunnskap på dette området. Jeg skulle bo hos han i helgen før uka vi skulle fremføre, og vi skulle da bruke mye tid på å redigere filmen. På fredagen før helgen viste det seg at kameraet ikke var tatt med på skolen, men lå hjemme hos et av gruppemedlemmene. Dette løste vi fint, og på fredag kveld hadde jeg alle filene på dataen. Da kunne vi endelig sette i gang med redigeringen. Dette gikk uten problemer. Vi brukte et program som heter Apple FinalCut Pro (Mac er kjent for å være best når det kommer til redigering av filmer og bilder). Dette er mye brukt i profesjonell filmredigering. Vi kom et godt stykke på filmen, og vi regnet med at vi ville ha et ferdig produkt på søndag ettermiddag. Slik endte det ikke. Final Cut klarte ikke lenger å spille av filtypen. Lyden fungerte fortsatt, men skjermen var sort. Vi pratet også med en lærer fra Nesbru som har dette som yrke, men heller ikke han kunne hjelpe oss å løse problemet. Vi bestemte oss for å fjerne alt og starte på scratch, men programmet fungerte fortsatt ikke. Det ville heller ikke godta filformatet vi brukte, og hver snutt tok minst et kvarter å rende (rende vil si at man legger den inn i programmet slik at den kan redigeres. Man må gjøre dette på alle gode redigeringsprogrammer, men da skal gå mye fortere. FinalCut måtte også rende filen på nytt hver gang man gjorde en liten endring, som f.eks. å endre på farten. Man kan tenke seg hva som skjer hvis man er usikker og hvor fort man vil at et klipp skal gå og gjerne vil teste noen forskjellige hastigheter. Vi måtte vente et kvarter hver gang!)

 

Gode redigeringsprogrammer koster fra 10 000 til 15 000 kroner. Jeg har ikke penger til å laste ned et program til denne prisen. Jeg prøvde derfor å redigere med et program som er standard på alle Windows-maskiner. Programmet, Windows MovieMaker, er lett å bruke, men har mange begrensninger. WMM sluttet å fungere hver gang man satt en video til å gå i fortfilm. Dette skjedde ikke bare på skoledataen, men også hjemme på en annen data som er mye bedre enn den som brukes på skolen.

 

Vi fant til slutt en løsning. Vi fikk hjelp av en gutt fra medielinja på Sandvika. Han hadde et annet program, Adobe PremierePro. Dette er tilsvarende FinalCut, men fungerte mye bedre. Når vi hadde tilgang til dette programmet gikk alt helt uten problemer. Vi brukte fire timer på redigere filmen så godt vi kunne. Ingen på gruppa hadde kjennskap til programmet fra før, men med prøving og feiling og litt hjelp fra media gikk det bra. Vi ble til slutt ferdige med redigeringen klokka åtte på tirsdag. Vi fikk ikke sett gjennom filmen før vi publiserte den, så vi var veldig spendte på om fungerte slik vi håpet. Alt stemte bra hvis man ser bort i fra at vi gjerne skulle hatt musikk mellom klippene.

 

Nå har jeg fokusert mye på prosessen, og dette har vært en vanskelig og krevende prosess. Selve produktet er jeg fornøyd med. Jeg ser at andre grupper har hatt lignende problemer som oss, noe som viser at det ikke bare var gruppen jeg var på som synes dette var en vanskelig oppgave. Det er viktig å få sagt at denne oppgaven også var veldig morsom og annerledes. Dette er noe jeg aldri har gjort på skolen før, og jeg synes prosjektet var spennende å jobbe med.  En gang må være den første, og man kan ikke regne med at alt går slik man ønsker første gang man prøver noe nytt. Nå har vi lært mye til neste gang vi skal ha et lignende prosjekt. En av de viktigste tingene jeg har lært er at man ikke skal undervurdere redigeringen. Den er krevende og krever en god del kunnskap på området. En venn av meg skulle lage en kortfilm som skulle vises på Budstikka Tv. Dette tok han tre uker. Dette viser hvor omfattende redigering kan være. Jeg har også lært at man noen ganger er nødt til å begrense seg og sette lista litt lavere enn det man egentlig har lyst til hvis man skal komme i mål til tidsfristen.

 

Nivået på de andre filmene i klassen var veldig variert. Det er lett å se hvilke grupper som har medlemmer som har redigert før. En av filmene utklasserte alle de andre. Jeg tar av meg hatten for gruppe 6, filmen deres var den desidert beste. Den fikk de andre filmene til å se ut som søppel, selv om de andre filmene kanskje hjalp til å dra den litt opp også. Filmen var imponerende godt redigert og hadde mange kule effekter. Kvaliteten var også god, informasjonen var relevant og sammenhengende, det var en rød trå gjennom hele filmen, den appellerte til elever som skal begynne her. Modellen var også veldig imponerende, trist at de ikke brukte fraps til å få den med. 

Reklame

Hva er reklame?

Reklame er betegnelsen på når man får fram et budskap og forteller potensielle kunder om et produkt via massemediene.

Hva kjennetegner reklame?

Reklame forteller folk om produktet på en positiv måte. Reklamen forteller bare om de positive fordelene og egenskapene til et produkt. Det er vanlig at det blir gjort sammenligninger med lignende produkter der man får frem det som er bedre med produktet man promoterer. Reklamer har ofte et slags slagord som får folk til å huske produktet og bygger opp merkenavnet (”NetCom, ærlig talt”, ”Tele2, the company that brings you small bills” og lignende). Reklamer drar også fram alt det positive, og spesielt det som engasjerer de potensielle kundene (et eksempel på dette kan være at strømleverandører drar frem at strømmen kun er fra fornybare energikilder). Alt dette bidrar til salg.

Hvor møter vi reklame?

Vi møter reklame over alt i verdagen vår. På tv, på kino, på DVDer, på internett, på gata (bussholdeplasser, på vegger, togstasjoner og andre steder der det er mye mennesker), i blader og i aviser. Reklamen tilpasses de menneskene som er på stedene. Det vil være annen reklame på en internettside for hovedsakelig ungdom i forhold til hjemmesiden til KK.

Hva gjør at vi påvirkes av reklame?

Som jeg allerede har nevnt er det reklame overalt. Selv om vi kanskje ikke legger merke til alt like godt, så blir vi påvirket av den. Reklamen er også laget slik at den appellerer til oss. Noen typer reklame påvirker oss ungdom mer enn andre. Det er også vanlig å bruke kjendiser i reklamer, og hvis man ser opp til disse og gjerne vil være som de påvirkes man av dette.

Hvilke reklamer fungerer? Hvorfor?

For meg fungerer reklame som spiller på at den er ærlig, at produktet fungerer bra uten at reklamen overdriver, reklamen må være troverdig og den må ikke bruke de typiske knepene for å lure kunder til å kjøpe produktet (kjendiser, ting som er for godt til å være sant). Jeg liker også reklamer som er nytenkende og ikke følger det typiske mønsteret, reklamer som bryter med det vanelige. Dette er noe som kanskje ikke fungerer like bra for alle. Andre påvirkes kanskje lett av at kjendiser og idolene deres bruker et produkt og vil derfor ha dette produktet selv... Jeg synes også reklamer som spiller på humor fungerer bra. Bruk av musikk som apellerer til oss er også noe som gjør at vi liker reklamer bedre.

Hvilke reklamer fungerer ikke? Hvorfor?

Reklamer som kommer med fakta som vi ikke stoler på fungerer ikke. Når vi vet at det som blir fortalt om produktet ikke stemmer mister vi tilliten til produktet. Overdrivelser gjør at vi ikke lenger tror på produktet. I tillegg fungerer ikke reklamer som er for straigthe. Det burde være noe som skiller den ut fra andre, noe spennende. Helt vanlige reklamer med kjedelig skrift, dårlig slagord og lignende fungerer ikke. Dubbede reklamer er lite overbevisende. De som promoterer produktet har ikke engang tatt seg råd til å lage en reklame på vårt språk... (Cillit Bang).

Nevn/vis eksempler på 2-3 reklamer (filmer, annonser, etc) som dere mener er gode og som selger. Forklar kort hva som gjør disse reklamene gode. (Dersom dere ikke klarer å bli enige i gruppa er det greit at dere kommer med forskjellige svar. Det er ofte jenter og gutter reagerer ulikt på den samme reklamen...)


http://www.youtube.com/watch?v=rWcI8q1cPoM&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=OYGwiaLYxmQ

http://www.youtube.com/watch?v=pQ80sWlmB4c

Film - Mitt liv som hund

Vi så filmen "Mitt liv som hund" i en norsktime før vinterferien og fikk i oppgave å skrive en analyse av filmen. Mitt liv som hund er en svensk film fra 1985. Den er regissert av Lasse Hallström, som har regissert flere filmer med stor, internasjonal suksess, for å nevne noen, ”What’s Eating Gilbert Grape” og ”Ciderhusreglene”. Filmen vant to guldbaggar (svensk filmpris som deles ut av Det Svenske filminstituttet en gang i året) for beste film og beste mannlige hovedrolle i 1986. Den kom på kinolerretet i USA i 1987 med tittelen ”My Life as a Dog”, og mottok en Golden Globe for beste utenlandske film i 1988. Filmen ble samme år nominert til to Oscar for beste regi og beste manus. Filmen fikk en så stor suksess at hovedrolleinnehaveren Anton Glanzelius dro rundt i USA sammen med sine foreldre for å promotere filmen. I historiens ytre handling møter vi en gutt som har en syk mor. Jeg har lest at dette er basert på en sann historie om oppveksten til sønnen til en kjent, svensk kvinnelig forfatter. Etter min mening er filmens tema hvordan det er å være en gutt. Filemens handling finner sted i Sverige på slutten av 50-tallet, men temaet er tidløst. Tingene filmen tar for seg er så og si like relevant for oppveksten til alle barn i alle deler av verden. Livet har mange temaer som jeg skal komme tilbake til senere, men handler blant annet om livet og om hvordan det er å vokse opp.

Filmens handling foregår i Sverige i 1959. Man får møte Ingemar, en 12 år gammel gutt. Han blir sendt bort for å bo med sin onkel og hans familie. Farens hans er borte (Ingemar har blitt fortalt av sin mor at faren laster bananer i et land ved ekvator, noe jeg tviler på at er sant), og moren blir svakere og svakere på grunn av en lungesykdom. Hun svært redusert og døende, og klarer ikke lenger å håndtere sine to barn. De får verken oppmerksomheten eller omsorgen de har behov for. Ingemar bor med sine slektninger, og lærer om livet, hvordan det føles å bli frastøtt, kjærlighet og seksualitet. Når Ingemar flytter til Småland kan han være en normal gutt. Han slipper å bekymre seg for moren og passe på at han ikke gjør noe som provoserer henne slik at hun får et raserianfall. Han kan være seg selv. At filmen finner sted i Sverige på 50-tallet har liten betydning, alle unge gutter går igjennom mye av de samme og føler de samme tingene som blir vist i denne filmen.

I filmens åpningsscene ser man Ingemar og moren før hun ble syk. Ingemar forteller moren en historie og bruker hele kroppen når han forteller og moren ler. Det er en del bruk av voiceover i filmen, og også i denne scenen. Ingemar sier, ”jeg skulle ha fortalt henne alt, mamma elsker slike historier”. Dette blir sagt igjen senere i filmen. Når han sier dette mener han at han skulle fortalt om alt han opplevde da han bodde hos sin onkel, alt han opplevde, alt det han lærte om livet og alle de erfaringene han tok med seg videre. Bildene i denne scenen er et tilbakeblikk, men det Ingemar sier er et frampek. Det er noen få tilbakeblikk i filmen. Ingemar ser tilbake på hvordan det var å bo hjemme og hvordan livet var før moren ble syk. Det er også brukt gjentagelser i filmen. Da tenker jeg spesielt på det Ingemar gjentar for seg selv om hunden Laika. Han sier noe sånt som at, ”i grunn er det ikke så farlig. Det gjelder å hele tiden sammenligne. Tenk på romhunden Laika. Hun ble sendt opp i rommet, og snurret rundt der oppe helt til matsekken var tom. Hun hadde ikke spurt om å bli sendt opp i rommet. Hun sultet i hjel. Det gjelder å hele tiden sammenligne”. Dette blir sagt flere ganger i løpet av filmen. Ingemar sier dette for å føle at han ikke er i en dårlig situasjon sammenlignet med andre. Hvis man ser på det er egentlig Laika og Ingemar i en ganske lik situasjon. Ingemar bor hjemme. Ingen spør han om han vil flytte fra moren og broren. Han blir bare tatt med. Han har ingenting han skulle ha sagt. Hvis man ser bort ifra det jeg nevnte i starten av dette avsnittet er filmen ganske rett fra kronologisk sett. Alt skjer i kronologisk rekkefølge og handlingen er episodisk, men for all del, selv om dette er enkelt trekker det ikke filmens kvalitet ned.

Bruken av kamera og lys i denne filmen er ganske rett fram. Man legger ikke merke til noen spesielle kamerabevegelser eller kameraperspektiver. Man merker imidlertid forskjellen på den mørke og dystre leieligheten hvor Ingemar bor med moren og broren i starten og lyse og lystige Småland der Ingemar bor med sin onkel og hans familie. Jeg regner med at dette er på grunn av lysbruk. Det er viktig at man forstår at spesiell kamerabruk, lysbruk og spesialeffekter ikke er det som er lagt mest vekt på i denne filmen, det er ganske uviktig. Her er det historien og temaet som er vektlagt.

Det er mange eksentriske og rare karakterer i denne filmen, som for eksempel naboen til onkelen til Ingemar, som bruker så å si hele dagen på å snekre på taket sitt som aldri ser ut til å bli ferdig. Det er flere slike personer (mannen som vet alt og kan sykle på line, kunstneren osv.) som man virkelig begynner å like i løpet av filmen, spesielt i Småland, den lille byen der alle kjenner alle. Det er slike karakterer som gjør at man liker filmen enda bedre. I tillegg er det noen utrolige skuespillerprestasjoner, spesielt fra Anton Glanzelius som spiller Ingemar. Det hele virker så naturlig og ekte.

Mitt liv som hund er en vakker film om hvordan barn takler utfordringer. Den viser at livet fortsetter uansett hvor mørk og vanskelig ting kan virke, og at det i tillegg er mulig å smile og være sterk. Ingemar går gjennom mye mer enn det er barn burde, og får å komme seg gjennom dette bruker han sammenligninger. Han tenker alltid at, ”det kunne vært verre”. Denne livsfilosofien hjelper Ingemar gjennom alt det vanskelige. Filmen handler også om hvordan barn i puberteten oppdager at kroppen er i forandring og om seksualitet. Filmen har fått kritikk for at den viser brystene til Ingemars venninne, Saga. Filmen viser også at en jente på alder med Ingemar kler av seg og legger seg oppå han. At folk kommer med kritikk mot dette er latterlig. Jeg har lest litt om dette, og er helt enig med de som sier at denne kritikken er helt unødvendig. Det er et faktum at barn gjør ting som dette, at man fornekter dette er greit, dette er et ganske tabubelagt tema, men at regissøren av denne filmen valgte å ta med denne delen av Ingemars oppvekst burde da bare være modig og bra gjort?

Det blir tatt mange avgjørelser av voksne som påvirker Ingemars liv, uten at han noen gang blir spurt om hva han selv vil. Det er ingen av de voksne som snakker med Ingemar om realiteten, forteller han at moren kommer til å dø, at hunden hans, Sickan, er død. Ingen vil fortelle han hva som skjer rundt han, mest sannsynelig fordi de tror at han ikke skjønner det. I realiteten vet Ingemar det hele tiden, men han vil bare ikke tro at det er sånn.

Filmen er sjarmerende og utrolig simpel, samtidig som den er trist og smart. Filmen er utrolig ekte og lett og identifisere seg med, i og med at den handler om livet og ting som angår oss alle, men selv om den er seriøs og trist er den fortalt på en lystig, vakker og utrolig god måte fra et barns perspektiv.

Musikkvideo - Eminem - When I'm Gone

Denne uken fikk vi i oppgave på skolen å skrive litt om en musikkvideo i sammenheng med temaet vi har om på skolen, nemmelig film. Det stod at vi skulle velge en film som vi synes det var noe spesielt ved. Jeg trodde at dette kom til å ta kort tid, noe som viste seg å være fullstendig feil. Det stod mellom mange videoer, men ingen egnet seg spesielt godt til denne oppgaven. Nå er klokken 23:14, og jeg har endelig kommet på den perfekte musikkvideo, etter min mening en av de beste musikkvideoene som noen gang er laget, Eminem – When I’m Gone. Får jeg begynner å skrive om videoen vil jeg få sagt at jeg senere kommer til å redigere og skrive mer i dette innlegget. Det er veldig mye å si om denne videoen, men jeg kan ikke sitte oppe til langt på natt.

When I’m Gone er en fortellende video. I starten av videoen ser vi en samtalegruppe. En man står foran forsamlingen og forteller om hvordan denne samtalegruppen har hjulpet han gjennom en vanskelig tid. Når han er ferdig spør lederen i gruppen om noen andre har noe de vil dele. Marshall Mathers (som er Eminem sitt egentlige navn) kommer opp og begynner å dele med forsamlingen. Det er dette som er teksten i sangen. Han forteller om hvor mye han elsker datteren sin, men hvordan hans karriere ødelegger for henne. Han må dra på turne, imens datteren er hjemme og moren ikke er til stedet. Han sier at han er hovedkilden til datterens smerte. Etter hvert som han synger er vi ikke lenger i samtalegruppen, men befinner oss i situasjonene han forteller om. Store deler av teksten er en dialog mellom Eminem og datteren og i disse scene beveger datteren sin munn seg til Eminem sin stemme når hun snakker. Han forteller samtalegruppen om en drøm. Han drømmer at han forteller datteren at han aldri skal reise fra henne igjen, men hun tror ikke på han. Når han skal gå inn i stua for å vise familien at han bryr seg mer om dem enn karrieren blir stua til en scene, og familien er borte. Dette ser man i videoen, og overgangen fra rommet til scenen han står på ser veldig bra ut. I slutten av drømmen går Eminem av scenen og finner en pistol på bakken. Han setter pistolen mot tinningen og skriker ”Die Shady” før han skyter. (Shady er et av artistnavnene til Eminem, Eminems alter-ego, det er denne figuren som har alle de perverse sangene). Hele denne drømmen er på en måte en metafor. Det ender med at Eminem dreper Shady, og nå kan konsentrere seg fullt og helt på det å være en familiefar. Etter drømmen våkner han opp. Det er vår, solen skinner og datteren er ute i hagen og husker. Han går bort og kysser kona, og ser at datteren smiler og er lykkelig.

Sangen er fra albumet 2005 Curtain Call: The Hits greatest hits. Sangen handler om hvordan karrieren til Eminem ødelegger hans forhold til familien, og flere av de siste utgivelsene hans handler om akkurat dette. Videoen er utrolig bra og følelsesladd. Det er brukt mange virkemidler, og det som gjør at jeg synes den er så god er dramaturgien. Hele videoen er egentlig bare noe han deler med en forsamling, men vi får se det han forteller om. Vi får se drømmen hans, og hvordan han våkner opp. Det hele er genialt regissert, og det er utrolig at det er mulig å lage en så sterk musikkvideo når man kun har seks minutter til disposisjon!
Jeg kan dessverre ikke legge ut videoen her fordi den ikke er tilgjengelig på nettet i Norge. (This video is not available in your country).

Ormstunge - Bryggekanten feat. Endless

Vi har om lyrikk på skolen, og fikk i denne sammenheng en oppgave om sangtekster. Vi skulle velge en sangtekst og skrive om den på bloggen vår.



Ormstunge – Bryggekanten feat. Endless

Vers (Ormstunge):
Det utvaska glansbilder
Det er minner fra glansdager
Huet mitt er fullt av utgamle tvangstanker
For meg er det ikke uvandt med angstvansker
De har ligget der og lurt i en mannsalder
Og ser ting her jeg vandrer langs kanten
Tunge samler nasjonen som landskamper
Glem en hærskare som hopper og dytter
Vil ha en liten fanbase som forstår det jeg spytter
Og verdsetter dem, glor på sider i album
Sulter, på gjengrodde stier som Hamsun
Kjenner et stikk i det jeg glir ned mot avgrunnen
Tenner en sigg imens jeg stirrer mot havbunnen



Refreng:
Jeg gir en tier for de tankene du tenker
Jeg har ikke noe å tilby for jeg vandrer uten mening
La meg få høre alle saker du fornekter
Jeg prøver men holder tilbake uten lenker
Så du flyr rundt alene som et måkeskrik?
Jeg leter bare etter en med råd å gi
Er det noen som gir deg svar imens du går forbi?
Ja, men timeglasset tømmes, jeg har dårlig tid





Jeg har valgt sangen ”Bryggekanten”, en Hip-Hop låt av Ormstunge og Endløs. Artistene er ukjente, og musikken ligger gratis på urørt, og derfor ligger ikke teksten på nettet. Jeg valgte å bare ta med refrenget og Ormstunge sitt vers, grunnet at jeg synes dette er det desidert beste verset. Noe som kommer tydlig frem når man hører sangen, men ikke når man leser den, er at refrenget er en dialog mellom Ormstunge og Endless, de sier annenhver setning. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne sangen er at egner seg godt til norskfaget. Det er mye å ta tak i her, både språklige bilder, underliggende temaer, rim og følelser. Jeg synes også at tekstene i Ormstunge sine sanger er noen av de beste jeg har hørt innenfor norsk rap, og de viser at dette faktisk er en sjanger med en god del kvalitetsmusikk. Mange dømmer denne sjangeren etter å ha hørt noen av listepop sangene til Dirty Oppland og Karpe Diem.



Men trenger ikke mye bakgrunnskunnskap for å kunne forstå denne teksten. Det er essensielt å kunne noen utrykk som blir brukt mye i Hip-Hop. Et eksempel kan være når Ormstunge sier, ”vil ha en liten fanbase som forstår det jeg spytter”. I denne sammenhengen betyr ”å spytte” det samme som ”å rappe”. Slike utrykk forstår de fleste når de hører en sang, men det kan nok virke forvirrende for folk som aldri har hørt norsk rap før. Ormstunge referer også til Hamsun i teksten (” Sulter, på gjengrodde stier som Hamsun”). Alle nordmenn kjenner til Hamsun, og uten sammenligning for øvrig tror jeg disse to har flere likhetstrekk når det kommer til temaet i tekstene deres.



De fleste sangene av Ormstunge er ganske dystre, og er det man kan kalle den mørkeste delen av Hip-Hop. Han fokuserer mye på smerte, og dette er et viktig tema også i denne sangen. Det er mye snakk om depresjoner, alkoholisme, traumer, angst, tvangstanker og mange andre tabubelagte tema. Han snakker om hvor miserabelt livet hans er, og hvordan han ender opp på bunnen, men prøver å kjempe seg opp på en tvilsom måte. Tekstene hans er også ganske ensporede, og handler stort sett om det samme, noe han selv sier i en av sangene sine (”har eget ordforråd for store ordelag, så enspora tekster at det er lett å spore av”). Dette kan være en grunn til at så få har hørt om denne artisten. Allikevel er dette trist, i og med at han snakker om så mange viktige ting i tekstene sine.



Sammenhengen mellom musikk og tekst er veldig klar i denne sangen. Teksten er dunkel og trist, og det samme gjelder musikken. Det er en ganske enkel beat, med piano i versene og saksofon i refrenget. Hvis man bare hadde hørt instrumentalen hadde man skjønt at denne sangen var mørk og dyster.

Bruken av virkemidler i denne sangen og resten av tekstene til Ormstunge for øvrig er helt unik. Jeg klarer ikke å fatte hvordan det går an å komme på så genial bruk av virkemidler og i tillegg få alt til å rime. Tingene han snakker om er i utgangspunktet vanskelige å beskrive, men i tillegg til å klare dette, gjør han det på en poetisk måte. Det er selvfølgelig enderim i alle sangene hans, dette gjelder all rap.



Det er ingen spor av samfunnskritikk i denne sangen, selv om dette ofte er et tema i rap-sanger. Tekstens intensjon er ikke å kritisere noen, følelser og lidelser står helt klart sterkest.



Fra andre sanger:
”(…)har aldri skutt noen bjørn, og glor lite på bikkjehår
så den som graver en grav jobber sannsynligvis på en kirkegård(…)”.


”(…)Jeg er hardcore, du er lavmål som milligram
alle låter likedann, men tunga tåler tidens tann
og rappere er opp og ned som tidevann(…)”.


”Det er lenge etter sengetid, men jeg trenger lenger tid for hodet er i opprør som en taxi kø ved stengetid(…)”


”(…)jeg prøver å være sterk men er en slitt mann, har beina på jorda men, shit, jeg står i kvikksand(…)”'


”(…)på tide med et dypdykk i arkivet over livet mitt, hver dag er lik
hvor er stresstopper, jeg lurer mann,
hvor er alle lyder, hvor er gresshopper og fuglesang
jeg turer fram, og later som om jeg klarer meg
men sjelen råtner, snøen som falt i fjor har begravd meg”

"(...) eksistensen er et åpent sår, jeg ligger begravet i saltsekker,
håper ikke de sprekker her jeg ligger og kaver og kaldsvetter(...)"


Her er linken til Ormstunge sin ”urørt” profil, sangen jeg har skrevet om ligger der.


http://www11.nrk.no/urort/Artist/Ormstunge/default.aspx


Man trenger ikke å laste den ned for å lytte. Håper dere liker den.

Vi fikk i oppgave å analysere et dikt av Lars Saabye Christensen i forrige uke, her er resultatet:

Analyse av "Brasil - Norge"

I denne norsktimen har vi fått i oppgave å skrive om et dikt. Vi har blitt delt inn i grupper, og hver person i gruppa skal publisere resultatet på sin blogg. Jeg har vært så heldig å komme på gruppe med Pernille, Markus og Christine. Diktet vi skal snakke om heter ”Brasil – Norge” og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Diktet er fra diktsamlingen ”Fra pasninger” fra 1998.
Diktet er skrevet i sammenheng med fotballkampen mellom Norge og Brasil. Denne kampen var et stort øyeblikk i norsk fotball, i og med at vi vant. Christensen har nok brukt dette diktet til å sammenligne de to landene, og finne forskjeller og likheter. I våre øyne blir temaet nettopp dette, forskjeller og likheter mellom to land.

Dette diktet har en form for mønster. Forfatteren innleder med å sammenligne Norge og Brasil på noen områder, så bygger han det opp idet han beskriver hendelsene som skjer når Norge vinner. Dette diktet inneholder strofer, som simpelthen gjør det mer oversiktlig. Hver av disse strofene varierer i lengde. Dette diktet har ingen rim, men har definitivt en rytme som går gjennom hele diktet. Rytmen vises ved at diktet inneholder mye gjentagelser, og han forteller om Norge og Brasil annen hver verslinje. Christensen har brukt veldig korte setninger, men han har et veldig variert ordforråd.

Setningene i dette diktet er ufullstendige og korte. Det ligner absolutt ikke på prosa, men har mer den frie oppbygningen som vi kjenner fra flere dikt. Kontraster og motsetninger går igjen gjennom hele diktet, noe som er helt nødvendig for å få frem forskjeller mellom Brasil og Norge. Et eksempel på dette er, ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. Sammenligninger er jo også en form for metafor, derfor er det mange metaforer i diktet. Det første verset består bare av kontraster, motsetninger og metaforer, forskjeller mellom Norge og Brasil. Sammenligningene i diktet prøver å vise hvor lite eksotisk Norge er i forhold til Brasil. Hvor overlegende Brasil er. Men mot slutten av diktet for man vite at det umulige skjedde, lille Norge vant.

I de siste setningsfragmentene snus alt opp ned; ”nå er det nordlys i Sør-Amerika og det snør på Copacabana i Stryn gror palmene inn i månen og det regner kaffe resten av natta”. Den siste strofen er veldig interessant, ”og karnevalet r med pæler”. Hele diktet er laget som en slags hyllest til Norge etter fotballkampen vi vant mot Brasil, og her ser man det tydelig. Pæler er de karakteristiske gummistøvlene som Norges daværende landslagstrener, Egil ”Drillo” Olsen så ofte brukte. I de siste strofene er som sagt alt snudd på hodet, og at karnevalet går i ”Drillo” sine gummistøvler er et godt eksempel på dette.

Det er språklige bilder i teksten, Brasil blir sammenlignet med karneval mens Norge blir sammenlignet med granskogen. Dette kan være ett bilde på at Brasil spiller morsom fotball mens Norge spiller kjedelig fotball. I slutten av diktet bytter rollene, dette er når Norge vinner.
Diktets dreier seg om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1997. Norge vant 4-2 og det var en stor overraskelse at vi kunne slå fotballnasjonen Brasil. Diktet handler om hvordan lille Norge mirakuløst klarte å slå Brasil. Temaet kan være hvordan man kan klare hva som helst hvis man har troen og jobber hardt. Når man er klar over hva diktet handler om blir det også litt nasjonalistisk og det bringer frem en fellesfølelse i oss nordmenn.